
Det som har skjedd e beyond urettferdig og forbi. Heilt ubegripelig meiningslaust og naturstridig!! Savna Ruben sånn at eg har mest lyst å hyle og ikkje stoppe!:( Tanken på at HAN e vekke...han som skulle feire mora sin 45-årsdag ilag med oss nede på bygdehuset lørdag kveld! -Kose seg og spre godstemning som han alltid gjer.. Istaden e han no på brutalt vis vekke for dinna verden, 18 år. Så tidlig i livet, med heile framtida foran seg. Han skulle fått være her så mykje, mykje lengre... Fy F så fordømt tragisk!! Eg kjenne eg blir sint og trist om kvarandre når eg tenke på det.
Idag har eg bare gått rundt heilt apatisk og veksla mellom å grine i strie strømma og være heilt tom innvendig... Eg e nok langt ifra aleine om det. Vi har mista sånn en fabelaktig slektning og venn!! Minnestunda til deg og Adrian idag va så veldig fin, men samtidig så vannvittig tung. Mange, mange møtte opp for å vise sorg og medfølelse, tenne lys og minnast doke to flotte gutane. Ubegripelig va det. Snøen kom tilbake i går natt, og bygda e heilt snødekt no...Eg og dei aller fleste e kjempelei snø og vinter, men eg syns faktisk at været e et beskrivande bilde på korleis stemninga e i bygda no. Bygda e nedtynga av sorg, og alt e feil, feil, feil.
Hadde sett fram til å være enda meir med ditta herlige søskenbarnet mitt i tida framover, i og med at aldersforskjellen "jamna seg ut" med åra og vi gjerne treftes oftere på festa og elles.. Va alltid så kjekt å møte han ute på livet, blei alltid en kos, et godt smil og litt fjas då...:) Huska eg traff han på "whiteparty" i vinterferien, og han hadde på seg en heilkvit "malerdress"! -Smartingen sjøl hadde såklart også med seg en sprittusj sånn at folk kunne skrive helsninga og initiala og anna fjas på dressen..hehe.. Eg skreiv autografen min på dressen hanna og insisterte på å få hans òg, så kompromisset vart (sia eg ikkje hadde klede man kunne tusje på) et lite, svart sprittusjmerke under eine armhula,hehe..Skulle gjerne hatt det merket enda. Du va så kul i den dressen, og du hadde sånt et stort glimt i augene=) Digga deg!!
Skulle tru lageret med tåra blei brukt opp snart, men nei. No sitte eg tårevåt igjen og klare knapt sjå ka eg skrive. Kvar gang eg tenke på han et sekund, kjeme dei. E heilt opphovna rundt augene, tårekanalane e såre, haudet og bihulane verka, og det e ingenting sammenlikna med den store tomhetsfølelsen, vemodet og sorga...som kjeme over meg som en tsunami no og då. Tenke så masse på tante Kari og onkel Rune..kor grusomt det må være for dei å miste eldstesonen sin som dei va så altfor glade i..og såklart også på Elise og Jonas, som mista verdens beste storebror! Eg veit at dei hadde eit veldig nært forhold, -ikkje rart sia Ruben va den han va. Omsorgsfull, god, lun og tillitsfull:)

Steik så kul du va, Ruben! Kjem nok aldri over saknet etter deg, det e så vannvittig sårt.. Eg ville helst proklamere det ut sånn heile verden skal høre om deg, og ka slags fantastisk menneske du va! Verden trenge fleire slike som deg, og det kjennest grusomt at
akkurat DU skulle forsvinne!! Sist eg traff deg, i påska, va du sjåfør og kjørte meg heim..snilde som du e, uten anna betaling enn et "takk" og en klapp på haudet...Verdas beste gut!! GUD som eg kjem til å sakne deg, har ikkje ord!! Sorga e for stor...man e makteslaus. Håpe eg ser deg igjen en dag...skal gi deg
en god og varm klem da:)
Ruben, eg håpe du veit at eg og alle andre her va så uendelig glade i deg og satte pris på kvart et sekund vi fikk tilbringe med deg her nede! No skal eg prøve å avslutte her og ta farvel.. men eg har ikkje så veldig lyst, kunne fortsatt å skrive i det uendelige! Vi har ikkje lyst å gi slipp på deg noken av oss Ruben, du va for kjær for oss, for umistelig. Men vi må akseptere det uakseptable og fortsette liva våre uten deg her. Du vil alltid leve videre i dei gode minna vi har, og du e der inne i det innerste inste so lenge vi leve.
♥Kjære Ruben vår...sov godt solstråle!♥
Her va eg så heldig at eg fikk forevige en av Ruben sine mange bamseklemma, som han så generøst delte ut til dei han va glad i og som va glade i han (og det va mange!!) Her va det søskenbarnet vårt Marthe som va den heldige utvalgte;)
.

For en skjønning:) Ditta bildet e fra vinterferien 2007.
Godstemning!!=D Her e Ruben i 50årsdagen til far sin, onkel Rune, i fjor påske.
Tente fleire lys for deg i dag...
♥Ruben Aahjem Løvold♥