juli 2012

MY LITTLE MORGAN

Kjøpte meg ny gitar forleden dag!! Eg svært fornøgd med valget mitt, syns min lille Morgan er kjempeskjønn og dritkul på same tid. Det er ikkje ein heilt ordinær gitar, den er ein såkalt "trekvart-gitar", som er ein del mindre enn vanlig størrelse. Har i det siste hatt ein facinasjon for små instrument, speler jo ukulele blant anna, så denne passa midt i blinken for meg=) Veldig fin lyd i den, særleg når ein koblar den til ein forsterkar. Neste investering blir truleg ein forsterkar tippar eg... Og særleg diggar eg grønfargen på den her! -På ein måte kan ein sei den matchar augene til eigaren;) Så det blir med andre ord mykje gitarspeling framover folkens. Motivert for å sei det slik!



Kul ka??=)

LIVETS GANG

Eg fann ei historie og et dikt på facebook som eg fikk lyst til å dele her:

When an old man died in the geriatric ward of a nursing home in an Australian country town, it was believed that he had nothing left of any value. 
Later, when the nurses were going through his meagre possessions, They found this poem. Its quality and content so impressed the staff that copies were made and distributed to every nurse in the hospital.
One nurse took her copy to Melbourne.. The old man's sole bequest to posterity has since appeared in the Christmas editions of magazines around the country and appearing in mags for Mental Health. A slide presentation has also been made based on his simple, but eloquent, poem.
And this old man, with nothing left to give to the world, is now the author of this 'anonymous' poem winging across the Internet.

Cranky Old Man...
What do you see nurses? . . .. . .What do you see?
What are you thinking .. . when you're looking at me?
A cranky old man, . . . . . .not very wise,
Uncertain of habit .. . . . . . . .. with faraway eyes?
Who dribbles his food .. . ... . . and makes no reply.
When you say in a loud voice . .'I do wish you'd try!'
Who seems not to notice . . .the things that you do.
And forever is losing . . . . . .. . . A sock or shoe?
Who, resisting or not . . . ... lets you do as you will,
With bathing and feeding . . . .The long day to fill?
Is that what you're thinking?. .Is that what you see?
Then open your eyes, nurse .you're not looking at me.
I'll tell you who I am . . . . .. As I sit here so still,
As I do at your bidding, .. . . . as I eat at your will.
I'm a small child of Ten . .with a father and mother,
Brothers and sisters .. . . .. . who love one another
A young boy of Sixteen . . . .. with wings on his feet
Dreaming that soon now . . .. . . a lover he'll meet.
A groom soon at Twenty . . . ..my heart gives a leap.
Remembering, the vows .. .. .that I promised to keep.
At Twenty-Five, now . . . . .I have young of my own.
Who need me to guide . . . And a secure happy home.
A man of Thirty . .. . . . . My young now grown fast,
Bound to each other . . .. With ties that should last.
At Forty, my young sons .. .have grown and are gone,
But my woman is beside me . . to see I don't mourn.
At Fifty, once more, .. ...Babies play 'round my knee,
Again, we know children . . . . My loved one and me.
Dark days are upon me . . . . My wife is now dead.
I look at the future ... . . . . I shudder with dread.
For my young are all rearing .. . . young of their own.
And I think of the years . . . And the love that I've known.
I'm now an old man . . . . . . .. and nature is cruel.
It's jest to make old age . . . . . . . look like a fool.
The body, it crumbles .. .. . grace and vigour, depart.
There is now a stone . . . where I once had a heart.
But inside this old carcass . A young man still dwells,
And now and again . . . . . my battered heart swells
I remember the joys . . . . .. . I remember the pain.
And I'm loving and living . . . . . . . life over again.
I think of the years, all too few . . .. gone too fast.
And accept the stark fact . . . that nothing can last.
So open your eyes, people .. . . . .. . . open and see.
Not a cranky old man .
Look closer . . . . see .. .. . .. .... . ME.

Remember this poem when you next meet an older person who you might brush aside without looking at the young soul withinwe will all, one day, be there, too.

 

Er visst i det poetiske og filosofiske hjørnet i kveld.

JENTEOPPDRAGELSE

Minn meg på, om eg ein dag får ungar, å ikkje la Disney eller andre kommersielle kanalar få for mykje innflytelse under oppdragelsen?

WHEN I GROW UP

Har visst gløymt å dele denne frysningsframkallande godlåta med bløggjen, så det måtte eg gjere noke med! My gad, Fever Ray er så bra..!

Ha ein chill dag;)

SALLY

Katten vår Sally måtte avlivast i dag, etter ei periode med kreft i tillegg til at ho var mett av dage... 16 år er temmelig mykje i katteår når ein reknar på det!! Ho var ein glad, kosete, matgal(!) og truleg lykkeleg katt heilt til det siste, og eg kjem til å sakne ho utruleg masse. Ho var mykje meir enn ein katt for meg, og vi har hatt mange djupe samtalar eg og ho opp igjennom åra;) Ho har vore som ei god venninde eg har kunne sagt alt til, og som berre har gitt meg god kos tilbake. 


Hadde det vore mulig hadde eg hatt ho heilt til eg sjølv er "mett av dage", men slikt går sjølvsagt ikkje. Eg har hatt ho heilt sidan eg var 10 år, og eg huskar enda den første tida, kor kjekt det var å ha Sally-kattungen springande rundtomkring. Oppigjennom åra har det alltid vore kjekt å komme til Åheim og treffe Sally igjen, ho har alltid mjaua meg velkommen heim. Det er rart å tenkje på at ho ikkje lengre er der, og at neste gong eg kjem heim er der berre ein liten gravstein ein stad i hagen istaden:/

Systrene mine ville veldig gjerne ha seg ein ny pus, noko eg er veldig innstilt på òg, katteglad som eg er=) Tap av eit kjæledyr kan jo virke ein smule banalt og "barnslig" å sørge over for nokre, men eit kjæledyr ein har hatt så lenge knyttar ein så sterke bånd til at det er umulig å ikkje bli trist når dei døyr eller forsvinn. Eg har vore nokså sentimental av meg dei siste døgna pga dette (som nevnt i forrige innlegg), og kjenner det var igrunn veldig greit å komme seg til Bergen istaden for å vere heime når pappa og systrene kom frå dyrlegen! Systrene mine insisterte på å vere med til dyrlegen for å vere med Sally til det siste, og eg syns dei er veldig tapre. Veit ikkje om eg hadde klart det! ...Det her innlegget vart lengre enn planlagt, men sånn er det når eg tyt i veg om emosjonelle ting. Uansett; eg kjem til å sakne Sally masse, men livet går vidare og eg er glad vi fikk ha ho hos oss såpass lenge! Om der finst ein kattehimmel, eller ein himmel der alle gode ting kjem, så er ho nok der;) God natt, gode Sally-pusen vår og takk for alle dei fine stundene vi hadde ilag ♥ 

 ♥

SKODDE OG TUNGSINN

Eg må innrømme at alt ikkje berre er fryd og gammen sjølv om eg enno har ferie. Eg gler meg igrunnen til å komme meg heim til Bergen for å jobbe, då kjenner eg meg kanskje litt nyttig. Her heime på Sunnmøre føler eg meg igrunn berre gammal, sleten, ubrukeleg, allergisk og gretten. Eg veit ikkje kvifor det er slik, men den kraftige allergien kan ha litt med saken å gjere; her er det jo gras (som eg er allergisk mot) O-V-E-R-A-L-T, og folk slår gras konstant. Itillegg ligg der så godt som kvar dag ei tjukk og trykkande skodde som eit plagsomt teppe over bygda. Som farmor seier så fint: "den forbaska skodda går på helsa laus!" Det er fælt av meg å klage slik, for eg har verdas beste familie og alt det der, men eg tåler ikkje gå heime i lengre tid utan å kjenne meg heilt forbanna håplaus. Skodda gjer meg både fysisk og psykisk sleten. Og eg blir ikkje direkte happy av å vete at katten min Sally mest sannsynleg skal avlivast på fredag. Ho er over 16 år og full i kreft, så det er dessverre ingenting å gjere anna enn å finne seg i det:/ Eg er superemosjonell og grinete på grunn av det i dag, eg er så glad i den katten og kjem til å sakne ho kjempemasse:( Kjære gode Sallyen min ♥

Eg går på tomgang. Håpe stoda blir betre i Bergen, der er det i det minste ikkje så mykje gras og skodde, og forhåpentligvis kan eg kjenne meg hakket meir fornøgd med tilvêret der nede? Gler meg ihvertfall til å holde på meir med musikken, kjenner eg treng det no. Treng å koble av frå triste ting. 


Eit usakeleg bilete, men sånn ca så misfornøgd føle eg meg no. Om ikkje mykje verre.

Jaja. Ein må ha grå (skodde)dagar for å setje pris på solskinnsdagar, right?

TANTE BRUUN

Til doke som tilfeldigvis skal besøke Ålesund en dag har eg følgande tips: Stikk innom Tante Bruuns café på Ålesund Storsenter. Eg og venninda mi Terese var innom der for første gang forrige veke og vart veldig positivt overraska! Det e søren meg den kosligaste og finaste caféen eg har vore innom, ihvertfall den triveligaste som fins i Ålesund. Dei serverte nydelig mat og drikke, og hadde et meget imøtekommande og hyggelig personale:) Ein liten bakgård har dei òg. Det som er ekstra kult med caféen er den gjennomførte stilen, og det er også mulig å kjøpe med seg ein del av tinga sidan Tante Bruun i utgangspunktet er ein nips-butikk med mange fine og nostalgiske gjenstandar! Me like a lot. A whole lot.

Sidan eg ikkje er av typen som likar å knipse bilete av folk eg ikkje kjenner som skal slappe av med ein kaffi i ro og mak tok eg berre nokre få "stemnings-bilete", og dei viser ikkje på langt nær kor fint der egentlig er, men her er iallfall nokre små smakebetar av plassen, og maten;)





Terese koser seg med ein kopp svart lykke, som ho sei;)

Min lunsj-meny: kyllingsalat og ferskpressa appelsinjuice



Terese sin cæsarsalat

SUKKERTOPPEN










Onsdag var eg og veninda mi Terese på Sukkertoppen, en kjekk fjelltopp like utanfor Ålesund sentrum. Ein får grådig fin utsikt over den vakre sjarmerande jugendbyen når ein går oppover, og det fine været gjorde turopplevelsen riktig så finfin=)




hits